Søk i denne bloggen

onsdag, mai 15, 2013

Om flagging nasjonaldagen




Snart er det 17. mai, og tradisjonen tro har vi i forkant hatt debatten om norsk flagg. I år startet den ved at noen elever fra en skole i Ålesund ønsket å ha små papirflagg med norsk flagg på den ene siden og opprinnelseslandets flagg på den andre siden. I tillegg til store norske flagg selvfølgelig. Det som etterfulgte dette på sosiale medier var i en proporsjon som skulle tilsi at Norge hadde blitt lagt under Danmark igjen (eller blitt medlem av EU!). Og plutselig ble vi kjent med navnet Aina Stenersen fra Frp, som mente hennes 17. mai-feiring ville bli ødelagt av andre impulser enn det norske flagg. Men hva handlet dette egentlig om?

Et flagg er symbolet på en nasjon. På grunnlovsdagen i Norge skal vi vise at vi er stolte over dette landet, over å bo her, over selvstendigheten og over de verdiene vi står for. Mange av de demokratiske verdiene vi er så stolte over, fikk vi ikke grunnlovsfestet før flere år etter selvstendighet. Men på 17. mai kommer vi sammen for å feire Grunnloven slik den framstår i dag, i tillegg til selvstendighet.

Å feire Norge som nasjon i 2013 betyr naturligvis ikke at det bor bare nordmenn her. Det som utgjør Norge i dag er alle som bor her i dag, med alle de identitetene de bærer med seg. Det ser og hører vi så klart på mange måter: språk, klesdrakt, utseende, mat osv. Det er ikke slik at alle går i bunad, spiser is og pølse, snakker norsk og går i tog. Ikke engang alle feirer. Jeg vet om mange nordmenn som ikke feirer. Altså er vi svært forskjellige, og dette mangfoldet må få lov å uttrykke seg slik det er. Det er tydeligvis ingen som har problemer med det jeg har nevnt ovenfor, men med én gang flagg blir en sak, er det som om det trykkes på et ømt punkt hos enkelte.

Einstein sa en gang «Nationalism is an infantile disease. It is the measles of mankind». Og på en måte har han rett. Nasjonalisme som ideologi har blitt kritisert nettopp fordi den antar at en nasjon består av én folkegruppe. I Norge har det jo aldri vært slik, f.eks. kan urbefolkningen, samene, regnes som en nasjon innenfor nasjonen. Og det interessante med denne flaggsaken er at det viser seg hvert eneste år at folk går med norske flagg. De færreste har egentlig interesse av å flagge med andre nasjoners flagg, selv om de måtte snakke andre språk eller gå i andre typer klær enn nasjonaldrakten. Så egentlig er det en ikke-sak, men pussig nok blir det heftige debatter.

Jeg tror en av grunnene til det er den økende nasjonalismen i Europa (som igjen har sin årsak i bl.a. finanskrisen). Når det kommer en slik kommentar fra en skole i Ålesund som vi opplevde, tross dens ubetydelighet, aktiviseres noen sterke følelser om at «jeg mister noe». Dette ligner på en identitetskrise. Har du din identitet godt plantet i Norge og er stolt av verdier som demokrati, menneskerettigheter, mangfold og rettsstat, har du ingenting å frykte. Hvis du derimot opplever at du holder på å miste din identitet, uansett hvor irrasjonelt det måtte være, vil du reagere med sinne og forferdelse over at noen barn skal bære små todelte papirflagg med den ene siden dedisert til sitt opprinnelsesland.

Publisert i Drammens Tidende 15. mai 2013

Ingen kommentarer: